GRAFISKE TEKNIKKER

KOLDNÅL

I første omgang kan det virke som om koldnålsraderingen er den enkleste av dyptrykksteknikkene. Linjene risses ned i kobberplaten med et spisst instrument av stål som holdes og brukes nærmest som en blyant. Stålnålen pløyer metallet opp som en liten plogfure og etterlater rader på hver side av linjen. Det som kjennetegner koldnålsraderinger er de myke, nesten lodne linjene. Teknikken er meget krevende. En koldnålsgrafiker bør ha god øvelse og en følsom hånd.

KOBBERSTIKK 

Her benyttes gravstikler i forskjellige profiler og finhetsgrader. Verktøyet graverer linjene ned i kobberplaten og pløyer opp metallet i fine spon som fjernes. Det som er mest karakteristisk ved kobberstikk er strekens distinkte klarhet. Teknikken muliggjør de tynneste linjer og fineste detaljer

STREKETSNING

Dette er den enkleste av de kjemiske metodene for fremstilling av trykkplaten. Først dekkes platens bakside med spritlakk. Billedsiden bestrykes så med etsegrunn (oftest blanding av voks, harpiks og asfalt). Når grunnen er tørr, kan tegningen risses ned i denne slik at metallet blir liggende udekket. Platen legges så i et syrebad for at linjene skal etses inn i metallet.

AKVATINT

Man begynner prosessen med å drysse finknust harpiks utover metallplaten, som deretter plasseres over en gassflamme slik at harpikskornene smelter og festner seg til metallet. Former som er tenkt hvite i det ferdige trykk dekkes helt med etsegrunn. Platen legget i badet der syren angriper de små bare punktene mellom harpiksen. De partiene som skal være mørkest må etses lengst, mens de lysere partier etter hvert dekkes ut med etsegrunn. Ved trykkingen sitter trykkfargen der hvor platen er blitt ru av syreangrepet. Denne metode kan gi alle valører fra hvitt til svart.

MEZZOTINT

Platen ripes opp på kryss og tvers av et verktøy med en buet, tannet egg - rokkeren (eller mezzotint-vuggen).  Rokkeren vugges frem og tilbake slik at hele platen til slutt er dekket av små hull med grader.  Hvis man tok et prøvetrykk i dette stadium ville billedflaten bli jent fløyelsaktig svart.  Bildes skrapes eller poleres så fram i den mørke bunntonen, med skavjern eller polerstål, slik at det danner seg lyse partier på mørk bunn.

LITOGRAFI

Litografi ble opprinnelig kalt kjemisk trykk av sin oppdager Aloys Senefelder. Oppdagelsen gikk ut på at kalkstein kunne være basis for et helt nytt trykkprinsipp, som bygde på den kjemiske grunnregel at vann og fett avstøter hverandre. Navnet kommer fra gresk lithos (stein) og graphos (tegne). Litografi betegnes som plantrykk, dvs. at partiene med trykksverte ligger på samme plan som de uten. Bildet males eller tegnes på platen (fortrinnsvis en kalkstein) med fettholdig tusj eller stift, hvoretter platen fuktes og farges inn med fettholdig trykkfarge. Trykkfargen fester seg bare til de partiene av platen som allerede er fete, dvs. der hvor det er tegnet eller malt med tusj eller stift.

TRESNITT

Ved tresnitt benyttes ofte finérplate av bjørk, men mange ønsker å fremheve treets struktur og da er furutre ofte brukt. Før skjæringen tar til bør trykkplaten prepareres med skjellakk. Etterpå slipes platen ag bestrykes med for eksempel svart tusj. Det som skal være hvitt - eller senere trykkes med en annen farge - skjæres bort med kniver og v-formede og u-formede huljern i forskjellige dimensjoner. På denne måten vil bildet fremtre positivt på trykkplaten.

LINOLEUMSNITT

Man kan benytte samme redskap og fremgangsmåte som for tresnitt, men spinklere spesialverktøy kan også benyttes. Linoleum er mykt og smidig, og yter ikke verktøyet så stor motstand som tre. Her kan man skjære fritt og spontant i alle retninger.

SILKETRYKK / SERIGRAFI

Metoden er kjent fra oldtiden Egypt og i Asia for flere hundre år tilbake. I Japan gjorde man bruk av metoden på 1600-tallet. Trykketeknikken går ut på at man trykker direkte på papir og hvor de partier som ikke skal trykkes dekkes med sjabloner. Man kan tegne direkte på duken eller overføre motivet fotografisk.

MONOTYPI

Grafikk er kjennetegnes ved at man kan lage flere trykk av en plate. Monotypi er et enkelt trykk. Denne teknikken hadde sin opprinnelse på 1600 tallet. Man overfører motivet fra en plate, fra glass til papir. På glasset males bildet direkte med trykkfargen hvoretter man trykker bildet over på papir.

DATA OG FOTOBASERTE TEKNIKKER

Den data- og fotobaserte grafikken gjør seg stadig mer gjeldende. Kunstnere skriver ut sine bilder fra sin printer, på ulike typer papir, eller får laget storformater på f.eks lerret. Fotoprogrammer eller tegneprogrammer brukes direkte for å lage disse datagenererte bildene, eller indirekte, da kunstneren også kan jobbe videre med et motiv f.eks i fotogravure, fotopolymer eller ImageOn. Fotogravure er en dyptrykksmetode