onsdag 9. mars 2011

Ukens kunstner - Lars Elling

Intervju med Lars Elling
De siste årene har tegneren og illustratøren Lars Elling fått et stadig større publikum. Hans bokillustrasjoner har høstet stor anerkjennelse i form av strålende kritikker og et hav av priser og utmerkelser. Mange vil nok særlig huske hans prisbelønnede samarbeid med Bjørn Sortland i Raudt, blått og litt gult, en kunsthistoriefortelling for barn, som er blitt noe av en klassiker. I 1997 mottok han Kulturdepartementets Barnebokpris for boka To og to, der han også hadde skrevet teksten.

Det er først i den senere tiden at denne dyktige illustratøren har markert seg også som billedkunstner, og denne våren kan sies å være noe av et gjennombrudd for maleren og grafikeren Lars Elling. Hans separatutstilling på Galleri Steen, som ble avsluttet for en drøy måned siden, ble viet stor oppmerksomhet, med TV-reportasje i beste sendetid og bred presseomtale. Spranget fra illustratør til billedkunstner behøver ikke være så stort, og Elling har laget en fin bro mellom de to arbeidsmåtene. Som illustratør forholder man seg gjerne til en tekst, og fortellingen er også til stede i Ellings malerier og grafikk. Vårens utstilling hadde form som en serie bilder bygget over ett tema, og bar tittelen «Ufullendte fortellinger om fiktive familier». I utstillingskatalogen forteller kunstneren om hvordan han fikk ideen til denne serien:

Jeg tar av meg hanskene for å kunne bla lettere i albumet. Det er januar og kaldt og litt sne har falt ned i pappesken som er full av gamle brudebilder, klassebilder og fotoalbum. «Henrik 4. mnd.» står det på første side. Hele albumet er en reise gjennom én families liv. Her er alt. Alle hendelser; konfirmasjon, 17. mai, alt er nøye protokollført for ettertiden og ligger altså her, i en kasse, i en skraphandel på Bislett. En mann med skinnlue kommer bort. Ånden hans er hvit. Han sier hva albumet koster. Jeg legger det fra meg. På vei hjem tenker jeg på livet og forgjengelighet og det patetiske ved å forsøke å dokumentere det. For hvem? Like etter angrer jeg og løper tilbake, men albumet er borte. Jeg skynder meg istedet til atelieret før bildene forsvinner helt.

De to litografiene vi her presenterer er begge hentet fra denne billedsyklusen, og er gode eksempler på Ellings portrettkunst. «Ettermiddag» er ved første øyekast et forholdsvis tradisjonelt portrett av en dame med hatt. Men man skal ikke se lenge for å oppdage at dette er en historie som fortelles i bokstavelig talt mange lag. Tapetmønsteret rundt skikkelsen gir inntrykk av at hun befinner seg bak et avrevet lag, at hun er en del av en fortid som erindres i brokker mer enn som en helhet. Den utydelige apeskikkelsen til høyre i bildet forsterker denne følelsen. Det foregår noe i bildet, men hva det er, forblir noe gåtefullt, noe man aldri vil få vite.

I «Etter midtsommer» finner vi teddybjørnen, som er et mye brukt motiv hos Elling. Teddybjørnen vil for mange være selve symbolet på barndom. Helst skal den være sydd og lappet sammen flere ganger, og gjerne mangle et øre eller mer etter mange års kjærlig bruk. Ellings teddybjørn fanger opp et rikt spekter av følelser. Han har plassert den litt utydelige bamsen i et stort, mørkt landskap, og den virker forlatt og rådvill. Den har barndommens sol i ryggen, og ser framover mot en ukjent framtid. På denne måten blir et enkelt portrett av en teddybjørn til et bilde som handler om barndom, lengsel, og usikkerhet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar