Sommerjobb?

Vi søker bartendere med erfaring!
Ta kontakt med Caroline Titlestad pr. mail på caroline@gulegalleriet.no dersom det skulle være av innteresse.

GOD PÅSKE I STAVERN

Hva er grafikk?

HVA ER ET GRAFISK BLAD?

Et grafisk blad er et avtrykk av en treplate, metallplate, stein eller annet materiale hvor kunstneren selv har skapt sitt bilde. Før avtrykket blir laget, har kunstneren bearbeidet platen og deretter fargelagt hele eller deler av den. Bearbeidingen kan bestå i at man skjærer i platen, tegner på den eller behandler den kjemisk. Hvert trykk er et originalt kunstverk. Grafiske blad faller i tre grupper: høytrykk, dyptrykk og plantrykk.

HØYTRYKK

Her legges trykksverten på platen med en valse. Derfor kommer det bare farge på de høytliggende delene av platen. Det grafiske bladet blir et avtrykk av disse åsryggene. Tresnitt og linoleumssnitt er høytrykk.

DYPTRYKK

Her legges det trykksverte på hele platen. Sverten fjernes deretter fra delene av platen som ikke er nedsenket. Det grafiske bladet blir et avtrykk av "dalførene" i platen. Kobberstikk, koldnål, mezzotint, etsning, akvatint og fotogravyr er dyptrykk.

PLANTRYKK

Her legges det trykksverte på en plate hvor det på forhånd er tegnet med et fettholdig materiale. Teknikken baserer seg på at olje og vann avviser hverandre. Det grafiske bladet gjenspeiler samspillet mellom trykksverten og den opprinnelige tegningen. Offset og litografi er plantrykk.

MER OM GRAFIKK

For å si litt mer om nyansene innen grafikk, er det interessant å trekke fram benevnelsen "blandings-teknikker", som er samlebenevnelsen som omfatter mange tekniske muligheter og kombinasjonsmuligheter. Det omfatter bl.a materialtrykk, der relieffet står sentralt. Det kan være maleri kombinert med serigrafi, gouache med fotooverføring eller tresnitt med monotypi eller sjablongtrykk. 

Grafikken har utviklet seg mye siden 70-tallet. I dag er mange grafikere mer opptatt av eksperimenter, prosess og det umiddelbare, enn store opplag og idéen om "Grafikken ut til folket". Dette er kanskje symptomatisk for den tiden vi lever i med raske forandringer og utålmodighet. 

Den data- og fotobaserte grafikken gjør seg stadig mer gjeldende. Kunstnere skriver ut sine bilder fra sin printer, på ulike typer papir, eller får laget storformater på f.eks lerret. Fotoprogrammer eller tegneprogrammer brukes direkte for å lage disse datagenererte bildene, eller indirekte, da kunstneren også kan jobbe videre med et motiv f.eks i fotogravure eller silketrykk. Fotogravure er en dyptrykksmetode. Silketrykk er plantrykk.

ETISKE NORMER

Nordisk Grafikk Union vedtok i 1975  seks punkter med etiske retningslinjer om kunstnernes forhold til reproduksjoner og grafikk. Som et resultat av den digitale revolusjon og kravene til relevant kundeopplysning, ble det vedtatt på Norske Grafikeres Generalforsamling i 2006 å utvide disse gjeldende retningslinjer med ytterligere fem punkter. Samlet utgjør retningslinjene Norske Grafikeres etiske normer for kunstgrafikk. 

GRAFISKE TEKNIKKER

KOLDNÅL

I første omgang kan det virke som om koldnålsraderingen er den enkleste av dyptrykksteknikkene. Linjene risses ned i kobberplaten med et spisst instrument av stål som holdes og brukes nærmest som en blyant. Stålnålen pløyer metallet opp som en liten plogfure og etterlater rader på hver side av linjen. Det som kjennetegner koldnålsraderinger er de myke, nesten lodne linjene. Teknikken er meget krevende. En koldnålsgrafiker bør ha god øvelse og en følsom hånd.

KOBBERSTIKK 

Her benyttes gravstikler i forskjellige profiler og finhetsgrader. Verktøyet graverer linjene ned i kobberplaten og pløyer opp metallet i fine spon som fjernes. Det som er mest karakteristisk ved kobberstikk er strekens distinkte klarhet. Teknikken muliggjør de tynneste linjer og fineste detaljer

STREKETSNING

Dette er den enkleste av de kjemiske metodene for fremstilling av trykkplaten. Først dekkes platens bakside med spritlakk. Billedsiden bestrykes så med etsegrunn (oftest blanding av voks, harpiks og asfalt). Når grunnen er tørr, kan tegningen risses ned i denne slik at metallet blir liggende udekket. Platen legges så i et syrebad for at linjene skal etses inn i metallet.

AKVATINT

Man begynner prosessen med å drysse finknust harpiks utover metallplaten, som deretter plasseres over en gassflamme slik at harpikskornene smelter og festner seg til metallet. Former som er tenkt hvite i det ferdige trykk dekkes helt med etsegrunn. Platen legget i badet der syren angriper de små bare punktene mellom harpiksen. De partiene som skal være mørkest må etses lengst, mens de lysere partier etter hvert dekkes ut med etsegrunn. Ved trykkingen sitter trykkfargen der hvor platen er blitt ru av syreangrepet. Denne metode kan gi alle valører fra hvitt til svart.

MEZZOTINT

Platen ripes opp på kryss og tvers av et verktøy med en buet, tannet egg - rokkeren (eller mezzotint-vuggen).  Rokkeren vugges frem og tilbake slik at hele platen til slutt er dekket av små hull med grader.  Hvis man tok et prøvetrykk i dette stadium ville billedflaten bli jent fløyelsaktig svart.  Bildes skrapes eller poleres så fram i den mørke bunntonen, med skavjern eller polerstål, slik at det danner seg lyse partier på mørk bunn.

LITOGRAFI

Litografi ble opprinnelig kalt kjemisk trykk av sin oppdager Aloys Senefelder. Oppdagelsen gikk ut på at kalkstein kunne være basis for et helt nytt trykkprinsipp, som bygde på den kjemiske grunnregel at vann og fett avstøter hverandre. Navnet kommer fra gresk lithos (stein) og graphos (tegne). Litografi betegnes som plantrykk, dvs. at partiene med trykksverte ligger på samme plan som de uten. Bildet males eller tegnes på platen (fortrinnsvis en kalkstein) med fettholdig tusj eller stift, hvoretter platen fuktes og farges inn med fettholdig trykkfarge. Trykkfargen fester seg bare til de partiene av platen som allerede er fete, dvs. der hvor det er tegnet eller malt med tusj eller stift.

TRESNITT

Ved tresnitt benyttes ofte finérplate av bjørk, men mange ønsker å fremheve treets struktur og da er furutre ofte brukt. Før skjæringen tar til bør trykkplaten prepareres med skjellakk. Etterpå slipes platen ag bestrykes med for eksempel svart tusj. Det som skal være hvitt - eller senere trykkes med en annen farge - skjæres bort med kniver og v-formede og u-formede huljern i forskjellige dimensjoner. På denne måten vil bildet fremtre positivt på trykkplaten.

LINOLEUMSNITT

Man kan benytte samme redskap og fremgangsmåte som for tresnitt, men spinklere spesialverktøy kan også benyttes. Linoleum er mykt og smidig, og yter ikke verktøyet så stor motstand som tre. Her kan man skjære fritt og spontant i alle retninger.

SILKETRYKK / SERIGRAFI

Metoden er kjent fra oldtiden Egypt og i Asia for flere hundre år tilbake. I Japan gjorde man bruk av metoden på 1600-tallet. Trykketeknikken går ut på at man trykker direkte på papir og hvor de partier som ikke skal trykkes dekkes med sjabloner. Man kan tegne direkte på duken eller overføre motivet fotografisk.

MONOTYPI

Grafikk er kjennetegnes ved at man kan lage flere trykk av en plate. Monotypi er et enkelt trykk. Denne teknikken hadde sin opprinnelse på 1600 tallet. Man overfører motivet fra en plate, fra glass til papir. På glasset males bildet direkte med trykkfargen hvoretter man trykker bildet over på papir.

DATA OG FOTOBASERTE TEKNIKKER

Den data- og fotobaserte grafikken gjør seg stadig mer gjeldende. Kunstnere skriver ut sine bilder fra sin printer, på ulike typer papir, eller får laget storformater på f.eks lerret. Fotoprogrammer eller tegneprogrammer brukes direkte for å lage disse datagenererte bildene, eller indirekte, da kunstneren også kan jobbe videre med et motiv f.eks i fotogravure, fotopolymer eller ImageOn. Fotogravure er en dyptrykksmetode

Flygel

Hei alle musikk glade mennesker.

Vi har fått et stort og fint flygel i galleriet og ønsker deg hjertlig velkommen til å spille når som helst.

VELKOMMEN

Ukens kunstner - Yngve Reidar Vold

Yngve Reidar Vold, f. 1949

Yngve Reidar Vold er født i Oslo i 1949, og er bosatt på Nesodden. Han er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i perioden 1969-73, og var hospitant i raderklassen og på litografiverkstedet der i 1974-77. Han debuterte på Høstutstillingen i 1977.
Siden den første separatutstillingen i Galleri Tannum i 1981 er det blitt en mengde utstillinger over hele landet, i bl.a. Galleri Parken i Bergen, Galleri Norske Grafikere, Gulden Kunstverk ved Drammen, Galleri Havstad i Drøbak, Galleri Dronning Tyra og Solli Brug. Blant mange kollektive utstillinger kan vi nevne mønstringer på Galleri F15 på Jeløya og i Trondhjems Kunstforening, og de senere årene i bl.a. Galleri Klippen og Galleri Duken. Vold har også deltatt på utstillinger i Tyskland, Russland og Nicaragua. Han er innkjøpt av Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Oslo Kommunes Kunstsamlinger og en rekke kommunale og private samlinger. 

Yngve Reidar Vold arbeider mest med litografier, både i sort-hvitt og farger. Han er også kjent for sine fine tegninger og akvareller, og for sine mange bokillustrasjoner. Hans formspråk er romantisk-realistisk med innslag av forenkling og sammenfatning av former, med en nesten akvarellisk virkning. Fra en nitid og nokså detaljert uttrykksform har han utviklet seg mot en friere lek både med former og farger.

Ukens kunstner - Gabrielle Kielland

Gabrielle Kielland , f. 1945 i Oslo

Gabrielle Kielland har oppnådd stor popularitet som sin fargesterke grafikk med motiver fra norsk natur. Hun regnes i dag som en av våre viktigste og mest særpregede ekspresjonister. 
Utdannelse:
Statens Håndverks- og Kunstindustriskole.

Utstillinger:
Separatutstillinger: Bergens Kunstforening 1979. Galleri Tannum, Oslo 1979. Aalesund Kunstforening 1982. Bergens Kunstforening 1983. Hammerlunds A.S., Oslo 1983 og 88. Galleri Teatergaten, Oslo 1983. Kunstnerforbundet, Oslo 1985. Nelly's Heaven, Oslo 1985. Cafe Vära, Oslo 1985. Galleri Vikerødegården, Hamar 1986. Galleri Brandstrup, Moss 1989 og 1991. Molde Kunstforening 1989. Larvik Kunstforening 1990. Gallerie Unique, Eidsvoll 1990. Galleri Koloritten, Stavanger 1992. Galleri Vikerødegården, Hamar 1993. Galleri Osebro, Porsgrunn 1994. Nyunba ya Sana, Art Gallery, Zanzibar, Tanzania 1994. The Old Arab Fort, Stone Town, Zanzibar, Tanzania 1995. Galleri Urd, Bergen 1995. Galleri Brandstrup, Moss 1995. Kristiansund Kunstforening 1997. Soli Brug, Greåker 1998. Lillesand Kunstforening 1998. Kollektivutstillinger bl.a.: "Mellom Berlin og New York", Wang Kunsthandel, Oslo i 1985. "Gränsfall", Gøteborgs Konstmuseum og Galleri F15, Moss i 1987. "Norske Bilder" Galleri Brandstrup, Moss, Haugesund, Ålesund, Molde, Hamar, Kristiansand, Aker Brygge, Oslo City 1988-95. "Hatsepshut-Nilens Datter" Aker Brygge i 1990, "Nordisk Kunst 91" Aarhus, Danmark. Norsk Bilder, G:B, Oslo City 1992. «OL-Grafikk 94» 1993. «Kvinner i tunet», Agatun Hardanger 1993. «Raulandsutstillinga», Telemark 1994. «Regnbueutstillingen», Oslo Rådhus 1994. «Sinober», Galleri Brandstrup, Stavanger 1995. «Sinober», Galleri Hanne, Trondheim 1996. Ålesund Kunstforening, 1996. The Central Exhibition Hall «Manezh», St. Petersburg, Russland 1997. Norske Bilder, Oslo 1998.

Innkjøpt/Rerpresentert:
Nasjonalgallereriet. Riksgalleriet. Norsk Kulturråd. Bergen Billedgalleri. Bergen Kunstforening. Det Faste Galleri i Ålesund. Aalesund Kunsforening. Oslo Skolestyres Kunstutvalg. Sentralsykehuset i Rogaland. DnB. Forretningsbanken på Hamar. Statfjord A Norsk Hydro. Norsk Informasjonsteknologi (IBM), Hamar. Statoil i Stavanger. Bergesen d.y. Sentralsjukehuset i Rogaland. Sleipner plattformen, Statoil, Stavanger 1993.

Ukens kunstner - Gro Fraas

Gro Fraas f. 1944

Gro Fraas er en av de få som har klart å videreføre akvarellteknikkens uttrykksform til lito. Tre års studier i litografi og mange års arbeide med akvarell og lito gir hennes lett abstraherte landskapsmotiver en gjennomskinnlig, varm og sterk koloritt.
Utdannelse
Statens Håndverks- og Kunstindustriskole Oslo (1965-1968)
Statens Håndverks- og Kunstindustriskole Oslo hospitant (1973-1976)
Stipend og atelieropphold
Inger og Edvard Munchs legat (1976)
Bildende Kunstneres Hjelpefonds materialstipend (1978)
Norske Grafikeres Fond (1982)
Ingrid Lindbäck Langaards fond (1994)

Separatutstillinger, prosjekter (i utvalg)
Galleri Tyholmen Arendal
Galleri Bi-Z Kristiansand
Galleri M Åsgårdstrand
Galleri Sølvberget Arendal
Kunstnerforbundet Oslo (1978)
Trondhjems Kunstforening (1979-1985)
Kunstnerforbundet Oslo (1980)
Galleri Moderne Kunst Oslo (1985)
Galleri Moderne Kunst Oslo (1986)
Galleri Skallum Stabekk (1986)
Rekefabrikken Nevlunghavn (1988)
Galleri Nota Bene Oslo (1990)
Rekefabrikken Nevlunghavn (1990)
Galleri Brandstrup Moss (1991)
Galleri Grafisk Kunst Oslo (1992)
Galleri Petterson Tønsberg (1992)
Christianssands Kunstforening (1992)
Rekefabrikken Nevlunghavn (1992)
Galleri Koloritten Stavanger (1993)
Galleri J.M.S. Oslo (1994)
Galleri Tvedestrand (1997)
Soli Brug Sarpsborg (1997)
Galleri D 40 Oslo (1998)
Galleri Hillestad Agder (1999)
Galleri Hervold Hamar (1999)

Gruppeutstillinger, prosjekter, festivaler (i utvalg)
Tegnerforbundet Oslo
Galleri Norske Grafikere Estland
Seljordutstillingen
Småbildeutstilling Kunstnerforbundet Oslo (1978-1993)
Galleri Norske Grafikere Oslo (1980-1986)
Grafikergruppa Gras Galleri Aktuell Kunst (1983)
Galleri Norske Grafikere Gulbenkian Portugal (1986)
Galleri Norske Grafikere Costa Rica (1987)
Galleri Praxis Managua Nicaragua (1987)
Ibsenhuset Skien (1994)
"Norske bilder" arr. Galleri Brandstrup Rådhusgalleriet Oslo (1994)
"Norske bilder" arr. Galleri Brandstrup Rådhusgalleriet Oslo(1995)
"Sinober" vandreutstilling Trondheim/ Porsgrunn/ Moss (1995-1996)

Innkjøpt av
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Norsk kulturråd
Kirkenes Kunstforening
Nasjonalgalleriet
Oslo kommunes kunstsamlinger
Kunst på arbeidsplassen

Verv
Styremedlem Norske Grafikere
Styremedlem Unge Kunstneres Samfund (1972-1973)

Års- eller landsdelsutstilling
Høstutstillingen (1976-1993)
Østlandsutstillingen (1978)
UKS Vårutstilling (1979) 

Ukens kunstner - Rolf Nerli

Rolf Nerli

f. 1951
Er fra Siljan, men bor og arbeider i Tønsberg.

Fra før er Rolf Nerli kjent for sine folkloristiske, fabulerende motiver, ofte med absurde proporsjoner og perspektiver. Over natta gikk han over til landskaps- og naturskildringer, og bildene Dis, Tidlig i mars og Etter regn er eksempler på Nerlis nye billedverden.

"Forandringen kom over natten. Jeg var på fjellet på rypejakt, og plutselig, som i en åpenbaring, så jeg rett og slett naturen på nytt. Jeg ble veldig inspirert, kastet omtrent fra meg geværet og fløy rundt og fotograferte under resten av jakta, forteller den energiske kunstneren og ler høyt."
Nerli er ute etter å skape stemninger, å formidle det mystiske ved den urørte naturen. Han prøver å tillegge landskapet det fantastiske, og søker å finne en nerve, noe som treffer. Det stofflige uttrykket han oppnår i bildene sine kommer av mange lag og hele ni ulike farger. Sammen med trykkeren har han utviklet en egen etseteknikk for å få til bildene slik han vil ha dem. Den spesielle teknikken gir overflaten en blankhet som nesten virker krakelert. Mens fjellet i forgrunnen er tett på og monumentalt, hviler landskapet i bakgrunnen i ro og fred, og skaper 3-dimensjonalitet og dybde i bildet.

"Jeg jobber innenfor en figurativ tradisjon, men på ingen måte naturalistisk. Jeg forenkler, abstraherer og komponerer med tanke på at det skal bli gode motiver av det. Det er veldig enkelt, og samtidig veldig komplisert, å bygge opp et bilde for at det skal bli helt riktig og samtidig spennende."

Rolf Nerli bruker kamera og skisser, og setter sammen sine egne motiver. Ingen av bildene hans er fra noe bestemt sted. Snølandskapet "Tidlig i mars" har et særegent gyllent lys, som gir en var stemning av nærhet og fjernhet.

"Lyset er jo bak, på himmelen, men jeg prøver å få det til å gløde i forgrunnen også. Slik blir det et eget lys på steinen og et annet lys på himmelen, forklarer kunstneren."

Rolf Nerli er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo i tidsrommet 1971-74, og ved Statens Kunstakademi 1974-80. Han hadde sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet i Oslo i 1980, og har siden drevet en meget aktiv utstillingsvirksomhet med mønstringer over hele landet, bl.a. i Stavanger Kunstforening og Galleri Nordstrand i Oslo, og på Gulden Kunstverk ved Drammen. Nerli har også deltatt på en mengde kollektive utstillinger i inn- og utland, som Grafikk-triennalen i Fredrikstad og Grafikkbiennalen i Krakow i Polen. I juli og august 2004 stilte han ut bildene sine på Skagen Kunstforening i Danmark, og i november var det en større maleriutstilling på Galleri Arctandria i Oslo. Han er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og Norsk Kulturråd. .